Personlig budsjett

Et personlig budsjett, også kalt privatbudsjett, kan være lurt å sette opp dersom du ønsker mer kontroll over økonomien. Et personlig budsjett gir deg større forutsigbarhet, økt økonomisk trygghet og færre bekymringer. I denne artikkelen forklarer Okida deg hva et personlig budsjett er, hvordan du setter opp et privatbudsjett i 3 enkle steg og hva du må gjøre dersom budsjettet går i minus. Vi svarer også på ofte stilte spørsmål.

Hva er et personlig budsjett?

Et personlig budsjett er en oversikt over alle inntekter og utgifter som du og familien har. Med et godt budsjett vil du enkelt kunne se om du går i underskudd eller overskudd hver måned, og du vil også kunne se hvor det er mulig å spare. Et budsjett bør også inkludere en plan for å sette av penger til langsiktige sparemål, som pensjonssparing eller boligkjøp.

Derfor bør du ha et personlig budsjett:

• Du vil se om du går med underskudd eller overskudd hver måned
• Du vil kunne sikre deg slik at du alltid har nok penger til å betale nødvendige utgifter
• Du vil unngå betalingsproblemer
• Du vil se hvor det er mulig å kutte utgifter
• Bedre økonomisk kontroll gir færre bekymringer
• Det er spesielt viktig å ha oversikt over økonomien når livssituasjonen endrer seg, for eksempel om du skal flytte hjemmefra, du venter barn, står overfor store omkostninger eller skal gå av med pensjon

Slik setter du opp et budsjett over økonomien:

Du kan bruke Excel eller en budsjettmal fra nett. Det finnes også gode budsjettapper.

Gå gjennom alle transaksjoner i nett- eller mobilbanken for det siste året. Slik ser du hva du faktisk bruker penger på. Du bør skaffe deg oversikt over alle dine inntekter og utgifter. Utgiftene bør du dele inn i faste og variable. Slik gjør du det: 

1) Kartlegg dine inntekter

Det første du bør gjøre er å kartlegge dine inntekter. Slik finner du ut hvor mye penger du faktisk har til disposisjon. Vanlige typer inntekter er lønn, pensjon, trygd, barnetrygd, leieinntekter og utbytte fra investeringer.

2) Kartlegg dine faste og variable utgifter

Det kan være lurt å dele utgiftene inn i faste og variable utgifter. 

Faste utgifter betaler du jevnlig, for eksempel månedlig, kvartalsvis eller årlig, og beløpene er som regel like ved hver innbetaling. Eksempler på faste utgifter kan være husleie, renter og avdrag på lån, abonnementer og forsikringer. 

Når du skal skaffe deg oversikt over dine faste utgifter bør du gå 12 måneder tilbake i tid. Slik får du oversikt over alle dine faste utgifter i løpet av året. Pass på at du ikke bare får med deg de faste månedlige utgiftene, men også de utgiftene som du betaler sjeldnere, for eksempel kvartalsvis eller årlig. Flere typer abonnementer betales en gang i året. 

Variable utgifter er utgifter som varierer hver måned. Eksempler på variable utgifter kan være mat, underholdning, klær og sko, gaver, fritidsreiser osv. 

For å få oversikt over variable utgifter kan du se på dine kontoutskrifter for de 3 siste månedene. Husk å se på både dine brukskontoer og eventuelle kredittkort. Prøv deretter å sortere de ulike beløpene i noen større kategorier som for eksempel “mat og drikke”, “klær og sko”, “elektronikk” “fritid” osv.  Slik får du en bedre oversikt over hvor mye penger du bruker innenfor hver kategori.

3) Sørg for at budsjettet er i balanse

Etter at du har fått en oversikt, trekker du de faste og variable utgiftene fra inntektene. Da vil du se om du er i balanse eller går i overskudd eller underskudd. Poenget med et personlig budsjett er at det skal gå i balanse eller i pluss, slik at du over tid ikke havner i økonomiske problemer. Det anbefales også å ha noe rom for sparing. 

Dersom du går i balanse eller pluss, kan du bruke de historiske tallene til å sette opp et fremtidig budsjett. Går du i minus, må du gjøre justeringer. Da må du sette opp en prioritering over de helt nødvendige utgiftene som du trekker fra inntektene for å se hvor mye du har til rådighet for å bruke på andre ting. 

Hvis budsjettet går i minus

Dersom ditt personlige budsjett går i minus, må du enten redusere dine utgifter eller øke dine inntekter. 

Slik kutter du utgifter:

Prioriter de helt nødvendige utgiftene først og se hvor du kan kutte. 

• Abonnerer du på tjenester som du sjelden eller aldri bruker? Du trenger kanskje ikke 70 tv-kanaler eller et abonnement på treningssenter dersom du aldri går dit
• Små utgifter i hverdagen utgjør mye penger over tid. Om du for eksempel dropper kiosk-kaffen til 45 kroner på vei til jobb hver dag og heller tar med deg kaffe på termos, kan du spare hele 10350 kroner på et år. Du kan som regel også spare mye penger på å ta med deg niste fremfor å kjøpe mat i kantina. 
• Dersom du har forbrukslån, kredittlån eller andre dyre lån bør du nedbetale eller refinansiere disse. Slike lån har høye renteutgifter, og ved å refinansiere kredittkortgjeld og andre dyre smålån kan du senke dine lånekostnader betraktelig. 
• Du kan også spare gode penger på å refinansiere boliglånet. Selv om renteforskjellene er små, kan en litt lavere rente på boliglånet utgjøre mye penger da boliglån som regel utgjør vesentlige beløp, ofte flere millioner. 
• Du kan også senke dine månedlige utgifter ved å gå over dine faste avtaler, som for eksempel strømleverandør, mobilabonnement, forsikringsavtaler osv. Ved å bytte til et billigere alternativ kan du spare gode penger hver måned. 

Slik kan du øke dine inntekter:

• Dersom du har mulighet til det, ta på deg ekstravakter eller skaff deg en deltidsjobb/ekstrajobb. Det finnes også muligheter for å jobbe freelance, for eksempel innenfor områdene frilansarbeid eller  konsulentbistand
• Investeringer kan gi en passiv inntektstrøm over tid. Vurder å investere i aksjer, obligasjoner, eiendom, eller andre finansielle instrumenter som passer din risikotoleranse og din investeringsmål.
• Utdannelse og kompetanseheving: Ta kurs eller skaff deg sertifiseringer som kan øke din kompetanse og kvalifikasjoner, og dermed gjøre deg mer attraktiv for høyere betalte jobber eller muligheter for forfremmelse.
• Lei ut: Vurder å leie ut ubrukte eiendeler som en ekstra kilde til inntekt. Mange tjener penger på utleie gjennom plattformer som Airbnb, eller ved å leie ut bilen via tjenester som for eksempel Getaround. 

Ofte stilte spørsmål om personlig budsjett:

Hvorfor trenger jeg et personlig budsjett?

Et personlig budsjett hjelper deg med å ha kontroll over dine økonomiske inntekter og utgifter, og det lar deg planlegge hvordan du skal bruke pengene dine på en fornuftig måte.

Hvordan lager jeg et personlig budsjett?

Start med å liste opp dine månedlige inntekter og utgifter. Deretter tildel pengene dine til ulike kategorier som mat, bolig, transport, sparing osv. Bruk et budsjettverktøy eller en app for å organisere det.

Hva er forskjellen mellom faste og variable utgifter?

Faste utgifter er kostnader som er konstante hver måned, som husleie og strømregninger. Variable utgifter kan variere, for eksempel mat, underholdning og klær.

Hva er forskjellen mellom et privatbudsjett og et personlig budsjett?

Det er ingen forskjell på disse to begrepene. Både privatbudsjett og personlig budsjett betegner en oppstilling som omfatter private inntekter og utgifter. 

Hvordan kan jeg redusere mine månedlige utgifter?

Identifiser områder hvor du kan kutte kostnader, for eksempel ved å spise ute mindre, redusere abonnementsutgifter eller handle smart for å få bedre tilbud.

Hva er en bufferkonto, og hvorfor trenger jeg en?

En bufferkonto er penger satt til side for uforutsette hendelser, som tap av jobb eller uventede utgifter. Det gir økonomisk trygghet og kan bidra til å unngå gjeldsproblemer i krisesituasjoner.

Hvordan justerer jeg budsjettet mitt hvis situasjonen min endrer seg?

Gjennomgå budsjettet ditt jevnlig, og tilpass det etter behov. Hvis inntekten din endrer seg, eller du får nye utgifter, må du justere budsjettet ditt for å reflektere disse endringene.

Er det mulig å spare penger selv med et stramt personlig budsjett?

Ja, det er mulig å spare penger selv med et stramt budsjett. Identifiser områder hvor du kan kutte kostnader, legg til side små beløp jevnlig, og vær bevisst på dine kjøpsvaner.