Hva er gjeldsregisteret? Og hvordan blir du påvirket?

Bakgrunnen for innføring av gjeldsregisteret er at nordmenn har mye forbruksgjeld. Norske husstander har de siste årene hatt høyere gjeldsvekst enn inntektsvekst, og selv om andelen forbruksgjeld er relativt liten, gjør de høye rentenivåene at denne gjelden anses som spesielt belastende for norske husholdninger. Faktisk har nordmenn samlet over 110 milliarder kroner i forbrukslån og ca halvparten er kredittkortgjeld.

Tallet kommuniseres årlig av finanstilsynet, og i deres rapport for 2017 kunne vi også lese at det har vært en økning i mislighold av forbruksgjeld. I regjeringens høringsnotat om gjeldsregisteret, står det at “Formålet med loven er å legge til rette for mer presise kredittvurderinger, for å bidra til at færre husholdninger havner i gjeldsproblemer”.

Gjeldsregisteret vil først og fremst ha betydning for deg som har usikrede lån som for eksempel forbruksgjeld eller kredittkortgjeld. Det er fordi denne gjelden ofte har en spesielt negativ påvirkning på privatøkonomien. Når bankene i dag gjør en vurdering av hvor mye du som privatperson kan låne, uten å ta pant i for eksempel bil eller bolig, finnes det ingen muligheter for bankene å få det fulle bildet av hverken innvilget eller benyttet kreditt hos andre banker. Det betyr at en låntaker har muligheten til å ta opp et større totalt lånebeløp enn han eller hun har mulighet til å betjene. Dermed er det en risiko for at privatpersoner tar opp mer gjeld enn de kan håndtere, noe som øker sjansen for økonomiske problemer og mislighold.

Se også: Hjelp til refinansiering av gjeld – kontakt oss i dag for en uforpliktende samtale

Det nye registeret vil synliggjøre både saldo og innvilget kreditt for bankene. Dataene hentes direkte fra finansinstitusjonene der det er registrert at du har gjeld. Med andre ord vil bankene få mer informasjon om din økonomiske situasjon og din eksisterende gjeld når du søker ytterligere kreditt. Slik blir det vanskeligere å ta opp nye lån dersom du har mye lån fra før og kredittvurderingene blir grundigere. Formålet med gjeldsregisteret er å forebygge at nordmenn tar opp for mye gjeld og havner i gjeldsfella.

Når bankene får mer informasjon vil det ikke lengre være mulig å ta opp for mye kreditt hos flere låntakere. Dermed minsker risikoen for at forbrukere får innvilget lån de ikke er i stand til å betjene.

Hvilke betyr gjeldsregisteret for deg som låntaker?

Tidligere risikerte man å få innvilget et større lån enn det som var forsvarlig, fordi bankene ikke hadde mulighet til å se om du for eksempel hadde et eller flere forbrukslån. En mer grundig kredittvurdering, og et utvidet informasjonsgrunnlag betyr alt i alt en bedre sikkerhet for deg som låntaker. Ved å begrense muligheten til å ta opp mer lån enn du kan betale, vil sannsynligheten for at du havner i en vanskelig økonomisk situasjon også minske.

Du vil også kunne se all din usikrede gjeld samlet på ett sted. Dette vil kunne gi deg bedre oversikt over din samlede gjeld. Privatpersoner kan logge inn gratis og sjekke eventuell egen gjeld ved hjelp av BankID.
Om du som privatperson har spørsmål om konkrete opplysninger, er det imidlertid lurt å ta direkte kontakt med den banken eller kredittinstitusjonen som du har inngått avtale med. Husk at sikrede lån, som boliglån og billån ikke er føres opp i Gjeldsregisteret.

Merk at gjeldsregisteret også vil synliggjøre ubenyttet kreditt. Det betyr at kredittkort du aldri har tatt i bruk, for eksempel vil kunne medføre at du får mindre i boliglån. I verste fall kan slike avtaler gjøre det vanskelig å få boliglån og oppnå boligdrømmen. Derfor vil vi anbefale at du går igjennom hvilke kredittkort du har og sier opp ubenyttede kredittkort og avtaler.
Dersom du har mye gjeld fra før, skal det nye gjeldsregisteret bidra til at det blir vanskelig for deg å ta opp ytterligere gjeld.

Se også: Boliglån med medlåntaker øker din sjanse for å realisere boligdrømmen

Datatilsynet har lenge vært skeptiske til etableringen av gjeldsregistre. De mener at slike registre vil være et altfor stort inngrep i personvernet. Men fordi man anser den økende forbruksgjelden som et samfunnsmessig problem, har man konkludert med at ordningen med gjeldsregister kan forsvares personvernmessig.

Fakta om gjeldsregisteret

• I November 2018 trådte gjeldsinformasjonsloven i kraft. I denne loven åpnes det for at private aktører kan få konsesjon til å drive gjeldsregister.
• Gjeldsregisteret er et resultat av gjeldsinformasjonsloven som trådte i kraft i 2017 (regjeringen.no/horingsnotat). Denne loven går ut på at private gjeldsinformasjonsforetak kan opprette gjeldsregister under offentlig tillatelse og offentlig tilsyn. Regjeringen har bestemt at slike foretak kan være drevet privat. I Norge er det Evry, Experian og Finans Norge som har fått konsesjon til å drivegjeldsregister. I tillegg til bankene og finansfortakene, vil kredittopplysningsselskapene, Finanstilsynet, Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå ha tilgang til gjeldsregisteret.
• Gjeldsregisteret blir lansert i løpet av 1. kvartal 2019.
• Alle opplysningene innhentes fra rundt 200 banker og finansforetak som har tillatelse til å tilby usikrede lån. Informasjonen blir løpende oppdatert.
• Alle privatpersoner med usikret gjeld som for eksempel forbrukslån eller kredittgjeld blir registret og søkbare i det nye gjeldsregisteret.
• Gjeldsregisteret vil gi bankene tilgang på både total gjeld og total innvilget kreditt
• Du kan lese mer om gjeldsregisteret her: gjeldsregisteret.com
• Det koster ikke noe å bruke gjeldsregisteret. Tjenesten er gratis for privatpersoner og norske myndigheter. Barne- og likestillingsdepartementet har bestemt at Gjeldsregisteret skal finansieres ved at øvrige aktører betaler for sin tilgang til opplysningene i registeret.

Nøkkelord: Gjeldsregisteret, hva er gjeldsregisteret